Fra gammelt av ble kjemien gjerne delt inn i to. Den ene delen dreiet seg om det som alt liv (planter og dyr) var bygget opp av, og dette ble kalt «organisk kjemi». Den andre delen var alt annet, og dette ble kalt «uorganisk kjemi».

Opprinnelig trodde man at det ikke var mulig å lage de organiske molekylene som liv var laget av, men dette viste seg å være feil. I dag lages massevis av organiske molekyler som er svært viktige for oss: medisiner, plast, gjødsel, tøystoff og mange andre ting.

I 1828 ble kjemikeren Friedrich Wöhler den første som laget et organisk stoff fra uorganiske materialer. Han laget urea, som blant annet brukes i gjødselproduksjon.

Det vi kaller «organisk kjemi» i dag, dreier seg om alle stoffer som inneholder grunnstoffet karbon (med noen få unntak). Alt som har med liv å gjøre – proteiner, enzymer, vitaminer, karbohydrater, nukleinsyrer – er organiske molekyler. I tillegg er olje og gass, mat og medisiner også organiske molekyler.

Siden det finnes så utrolig mange typer organiske molekyler, deles de inn i en rekke ulike grupper. Vi skal se på noen få av disse gruppene.

Alkaner

De aller enkleste organiske stoffene består kun av karbon og hydrogen, og kalles hydrokarboner. Vi har allerede sett på ett av disse stoffene: metan. Det består av ett karbonatom, og fire hydrogenatomer. Et annet stoff består av to karbonatomer, og seks hydrogenatomer. Dette stoffet heter etan. Alle disse stoffene kan grupperes i det som kalles alkaner.

Hvorfor har egentlig etan akkurat seks hydrogenatomer? Svaret har med åtteregelen å gjøre. Karbon har fire elektroner i ytterste skall, og ønsker åtte. Derfor oppretter karbon fire bindinger med andre atomer. Se på kulepinnemodellen til høyre, og tell antall bindinger for hvert av karbonatomene (de grå kulene). Får du det til å bli fire på begge to? Det er en binding mellom de to karbonatomene, dette kalles en enkeltbinding.

Alkaner består kun av hydrogen og karbon, og har bare enkeltbindinger. Det enkleste alkanet er metan, med kjemisk formel CH4.

Nedenfor ser du en oversikt over de fire minste alkanene. Naturgass består for det meste av metan, men også noe etan, propan og butan.

Alkener

I alkaner er det bare en enkelt binding mellom karbonatomene. Men karbon kan danne både dobbel- og trippelbindinger. Når det er tilfellet, kaller vi dem ikke alkaner lenger.

Alkener er satt sammen på nesten samme måte som alkaner, men de har en dobbeltbinding mellom to av karbonatomene. Da trenger vi ikke like mange hydrogenatomer for å tilfredsstille åtteregelen.

Alkener består kun av hydrogen og karbon, og har en dobbeltbinding. Det enkleste alkenet er eten, med kjemisk formel C2H4.

Alkener brukes ofte som utgangspunkt for plastproduksjon. Et eksempel er polyeten, som lages med eten som råstoff. Nedenfor ser du en oversikt over de tre enkleste alkenene.

Alkyner

I alkyner er det en trippelbinding mellom to av karbonatomene. På samme måte som for alkener, blir det nå enda færre hydrogenatomer i disse molekylene. Nedenfor ser du en oversikt over de tre enkleste alkynene.

Alkoholer

Organiske molekyler kan inneholde andre grunnstoff enn bare karbon og hydrogen, for eksempel er nitrogen og svovel i mange organiske stoffer. Vi skal se på en gruppe med stoffer som inneholder oksygen og et ekstra hydrogenatom. Vi kaller disse for alkoholer.

Aromater

Karbonatomer kan også danne ringstrukturer, og en veldig viktig ringstruktur er stoffet benzen. Det består av seks karbonatomer i en ring, hvor annenhver binding er dobbel. Benzen er utgangspunktet for mange andre stoffer som kalles aromater. Prøv å finne ut hvordan TNT er laget!

Her er noen aktuelle videoer på NRK Skole for denne siden:

Dele/Lagre