• Atomer er satt sammen av byggesteinene protoner, nøytroner og elektroner.
  • Protoner er positivt ladet, og elektroner er negativt ladet. Nøytroner er nøytrale.
  • Et grunnstoff består kun av atomer med samme antall protoner i kjernen.
  • Et grunnstoff kan ikke endres til å bli et annet grunnstoff gjennom kjemiske prosesser.
  • Isotoper er varianter av samme grunnstoff, hvor antall nøytroner i kjernen er forskjellig.
  • Det er plass til to elektroner i det innerste elektronskallet, og åtte elektroner i det neste elektronskallet.
  • Atomnummeret til et grunnstoff er identisk med antall protoner i atomets kjerne.
  • Alle grunnstoff har et kjemisk symbol som består av ett eller to bokstaver. I motsetning til stoffets navn, er symbolet felles på alle språk.
  • I periodesystemet er grunnstoffene ordnet etter stigende atomnummer.
  • I periodesystemet deles grunnstoffene inn i perioder etter antall elektronskall.
  • Grunnstoff som tilhører samme gruppe i periodesystemet, har ofte ganske like egenskaper.
  • Et molekyl består av minst to atomer, som holdes sammen ved en kjemisk binding.
  • Atomer vil forsøke å skaffe seg åtte elektroner i ytterste skall, ved å danne bindinger med andre atomer. Dette kalles åtteregelen.
  • Elektronene i det ytterste skallet til et atom, kaller vi valenselektroner. Disse elektronene har stor betydning for hvilke kjemiske forbindelser atomet kan inngå i.
  • Et ion er et ladd atom. Ladningen kommer av avgivelse eller opptak av elektroner.
  • I metallbindinger er det «frie» elektroner som deles mellom flere metallatomer.
  • Kjemiske formler beskriver hvilke grunnstoff et molekyl består av, og hvor mange atomer det er av hvert grunnstoff i molekylet.
  • Alkaner består kun av hydrogen og karbon, og har bare enkeltbindinger. Det enkleste alkanet er metan, med kjemisk formel CH4.
  • Alkener består kun av hydrogen og karbon, og har en dobbeltbinding. Det enkleste alkenet er eten, med kjemisk formel C2H4.
  • En kjemisk reaksjon er en prosess hvor ett eller flere stoffer omdannes til ett eller flere nye stoffer.
  • Reaksjonshastigheten er avhengig av konsentrasjonen til alle stoffene i reaksjonen, samt trykk og temperatur.
  • Reaksjoner som avgir varme, kalles eksoterme. Reaksjoner som trenger å få tilført varme, kalles endoterme.
  • Reaksjonsligninger er «oppskrifter» på kjemiske reaksjoner. De balanseres for å få de rette forholdene mellom utgangsstoffene og produktene.
Dele/Lagre