Is kan smelte, og vann kan fryse eller koke. Dette er ting du kjenner godt til fra dagliglivet. Vi sier at stoffet gjennomgår en faseovergang, når det går fra en aggregattilstand til en annen.

Om vi setter opp en oversikt over alle aggregattilstander med alle mulige faseoverganger, ser du at det finnes mange muligheter. Du ser en oversikt over alle disse overgangene i figuren på denne siden.


Viste du forresten at is kan gå direkte over til vanndamp, uten å gå veien om vann i flytende form? Denne faseovergangen kalles for sublimasjon, og mye av snøen ute forsvinner på nettopp denne måten. Den motsatte prosessen er også mulig: vanndamp kan gå direkte over til å bli is. Dette kalles for deposisjon.

En prosess som nok er mer kjent for deg, er smelting. Det er navnet på faseovergangen mellom fast og flytende fase. Den motsatte prosessen kjenner du nok også til, den kalles for frysing.

Når et stoff i flytende form går over til å bli en gass, kalles det fordampning. Gass kan selvsagt også gå over til å bli en væske igjen, og denne prosessen heter kondensering.

Overgangene mellom gass og plasma har også egne navn, men dem skal vi ikke bry oss noe med i resten av boka. Mer interessant er det å se på «grad av uorden», som vises på høyre side i figuren. For å bevege oss «oppover» i denne figuren, må det tilføres energi. Når vi beveger oss «nedover» i figuren, skjer det motsatte: energi frigjøres.

Når et stoff går fra en aggregattilstand til en annen, kalles det for en faseovergang.

Alle stoffer kan ikke gjennomgå alle mulige faseforandringer. Om du for eksempel varmer opp treverk (fast), vil det starte en forbrenningsreaksjon før treverket rekker å gå over til flytende fase.

Her er noen aktuelle videoer på NRK Skole for denne siden: