Du har sikkert fylt luft i et dekk, og vet at du kan justere hvor høyt trykket skal være. Men har du tenkt på hva trykk egentlig er?

Hva er trykk?

Har du prøvd å gå oppå snøen noengang? Da har du sikkert opplevd at snøen ikke bærer deg, og du synker nedi. Kroppen din virker med en så stor kraft ned mot snøen, at den ikke klarer å holde deg oppe.

Du kan regne ut hvor stor kraft (F) kroppen din virker med ned mot bakken, ved å gange vekten din (m) med tyngdeakselerasjonen g, som er tilnærmet lik 9,8 m/s2.

F = m * g

Dersom du for eksempel veier 60 kg, blir kraften:

F = 60 kg * 9,8 m/s^2 = 588 {kg~m}/s^2

Kraft har enheten Newton (N), og i eksempelet over regnet vi ut at kraften som virket fra kroppen mot bakken var 588 N. Men det var jo trykket vi skulle regne ut, hva har det med kraft å gjøre?

Trykk (p) er kraft (F) som virker på et gitt areal (A), og arealet mellom deg og bakken er det samme som arealet av skosålen din.

p = F / A

Trykk er definert som kraft delt på areal.

La oss tenke oss at du bare har en fot i bakken, og at arealet av skosålen er 0,015 m2. Da kan vi regne ut trykket som virker mot bakken:

p = {588 N} / {0,015 m^2} = 39200 N/m^2

Enheten for trykk er Pascal (Pa), og trykket fra foten ned mot bakken er altså 39200 Pa. Vanlig løssnø klarer ikke å motstå dette trykket, og dermed synker du nedi. Men om du tar på deg ski, går det bra! Det er fordi skiene har et mye større areal enn skoene. Da blir trykket mot snøen mindre (forsøk å regne det ut!).

Det er forresten ikke så vanlig å bruke enheten Pascal i prosessindustrien. En mer brukt enhet er bar, og 39200 Pa er det samme som 0,392 bar.

I industrien kan det ofte være interessant å vite trykket mellom to faste legemer (slik som i eksempelet med foten og snøen). Men det er også veldig nyttig å kunne måle trykket fra gasser og væsker mot veggene i rør og tanker.

Instrumentets oppbygging


Vi tar utgangspunkt i det generelle instrumentet som ble beskrevet tidligere i dette kapitlet. Da husker du kanskje at instrumentet må ha et måleelement og en omformer.

Måleelementene finnes i flere ulike typer, men en vanlig måte å lage dette på er å bruke noe som beveger seg når trykket øker. Tenk deg at du blåser opp en ballong. Når du blåser, utvider ballongen seg. Det er fordi trykket inne i ballongen blir høyere enn trykket på utsiden.

På samme måte kan man lage et måleelement for trykkmåling. I figuren nedenfor, tenker vi oss at vi har spent opp en membran i en liten kasse. Når trykket stiger, vil membranen bevege seg oppover. Denne bevegelsen kan vi omforme til et elektrisk signal.

Vi må også nullpunktjustere og områdejustere trykkmåleren, slik som beskrevet for det generelle instrumentet. Når omformeren har gjort jobben sin, vil det laveste trykket som trykkmåleren skal måle gi et signal på 4 mA. Det høyeste trykket vi vil at trykkmåleren skal måle, vil gi et signal på 20 mA.


En annen måte å måle trykk på, er å bruke et såkalt piezoelektriske element. Mange krystaller og keramiske materialer har den egenskapen at de danner en liten (men målbar) spenning når de utsettes for trykk.

Ordet piezoelektrisk kommer fra det greske ordet «piezein», som betyr å klemme eller presse.

Denne piezoelektriske effekten kan brukes i mange sammenhenger, og den brukes blant annet til å lage mikrofoner. Og så fungerer det selvsagt helt utmerket å bruke slike sensorer for å måle trykk i prosessindustrien!

Her er noen aktuelle videoer på YouTube for denne siden: