Akkurat som for gjennomstrømningsmålinger, finnes det også en masse forskjellige måter å måle nivået i en tank på. Men også her går det an å bruke trykkmålere. La oss se på hvordan det gjøres.

Om du har løftet på en bøtte med vann, vet du at det kan være tungt. Én liter vann veier omtrent én kilo, det betyr at vann har en tetthet på ca. 1 kg/dm3.

Én kubikkdesimeter (dm3) er det samme som én liter. En kube med sider som er 10 cm lange, har et volum på én liter (10x10x10 cm).

Husker du at vi snakket om trykket mellom foten og snøen i starten av dette kapitlet? Siden vannet (og alle andre væsker) har en tyngde, vil de virke med en kraft på omgivelsene. Og så husker du sikkert at når kraft virker på et gitt areal, kaller vi det for trykk.

Trykket fra en væske er avhengig av væskehøyden over målepunktet, dette kalles ofte for «væskesøylen». Om du for eksempel dykker ned til 3 meters dyp i et vann for å måle trykket, har du en 3 meter høy væskesøyle over deg.

Det spiller ingen rolle hvor mye vann det er der hvor du dykker. På 3 meters dyp er trykket akkurat det samme, uansett om du dykker i havet eller i et basseng. Du kan regne ut trykket (p) ved en gitt dybde, ved å bruke denne formelen:

p = p_a + rho g h

Her er pa trykket over væsken. Om du dykker i et vann, er pa atmosfæretrykket (ca. 100 kPa), men i lukkede tanker kan trykket være noe annet enn atmosfæretrykk. Bokstaven ρ (gresk: rho) står for tettheten til væsken, for vann er dette altså ca. 1000 kg/m3 (som er det samme som 1 kg/dm3). Bokstaven g er tyngdeakselerasjonen, som er ca. 9,8 m/s2.

Da står vi bare igjen med bokstaven h, som er høyden på væskesøylen over målepunktet (eller hvor dypt du har dykket). Det betyr at om vi måler trykket (p) i bunnen av en tank, kan vi regne ut hvor høyt opp i tanken vi har væske.

h = {p - p_a} / {rho  g}

Nivået i en tank kan beregnes ved å måle trykket som væsken i tanken virker med mot bunnen av tanken.
Her er noen aktuelle videoer på YouTube for denne siden: