Nå har vi lært om hvordan en bra regulator skal fungere, men det er ikke nok for å lage en reguleringssløyfe. Regulatoren regner jo bare ut hva pådraget bør være, men vi må jo ha noen til å utføre jobben! Den jobben er det et pådragsorgan som gjør.

Det aller mest vanlige pådragsorganet i prosessindustrien er ventiler. De finnes i alle mulige størrelser og i mange ulike utførelser. Men noen ting er felles for alle de ulike typene av reguleringsventilene. Disse tre delene finner du i alle reguleringsventiler:

  • Selve ventilen
  • Aktuator (ventilmotor)
  • Posisjonsregulator

Ventilen er montert på et rør og den er som oftest festet til røret med flenser. Ventilen fungerer som en variabel innstruping (større eller mindre åpning), og på denne måten kan vi regulere mengden som strømmer i røret.

En reguleringsventil fungerer som en variabel innstruping av et rør. Når ventilen lukker vil gassen eller væsken i røret få et mindre areal å strømme gjennom. Da blir gjennomstrømningen mindre.

Den innvendige utførelsen av ventilen kan variere en god del. Noen vanlige typer er seteventil, spjeldventil og kuleventil. Vi skal se litt nærmere på en seteventil.

Seteventiler har vanligvis en slags bevegelig kjegle, den tetter ned mot det vi kaller setet i ventilen. Når kjeglen trekkes vekk fra setet får man en åpning som gassen eller væsken i røret kan strømme gjennom. Kjeglen er festet til en spindel (en slags aksling) som kan bevege seg opp og ned. Jo lenger vekk kjeglen trekkes fra setet, jo mer gass eller væske vil strømme gjennom røret.

Når ventilen er helt stengt er det viktig at kjeglen tetter godt mot setet (ellers får vi en lekkasje). Det er også viktig at vi har god tetning rundt spindelen slik at det som er inne i røret ikke lekker ut. Denne tetningen kalles pakkboks.

Det finnes mange varianter av seteventiler, og ikke alle har en kjegle som tetter ned mot setet. Noen har for eksempel en sylinder med mange slisser i, en slik ventil kalles gjerne en burventil.

For å kunne bevege spindelen (og kjeglen) opp og ned trenger vi en eller annen form for motor. En motor som brukes på en reguleringsventil kalles for en aktuator.

En type aktuator som er mye brukt består av en membran som beveges med lufttrykk og en fjær. Disse kan lages på mange ulike måter, et eksempel er vist i figuren til høyre.

Her er det en fjær som trekker spindelen nedover. Midt i “hatten” som er øverst på aktuatoren er det en membran. Når lufttrykket på undersiden av membranen øker vil denne løftes oppover. Spindelen er festet til membranen slik at denne også løftes opp. Når lufttrykket minker vil fjæren trekke spindelen nedover igjen.

Det går også an å gjøre det motsatt. Vi kan ha en fjær som trekker spindelen oppover. Da setter vi lufttrykk på oversiden av membranen slik at økende lufttrykk vil presse spindelen ned.

Den siste delen av reguleringsventilen er posisjonsregulatoren. Denne får inn signalet fra regulatoren og sørger for å gjøre dette om til et passende lufttrykk for aktuatoren (dersom det er en luftstyrt aktuator). Posisjonsregulatoren sørger også for at ventilen går raskt og presist til den ønskede posisjonen, og at den holder seg der.

Her er noen aktuelle videoer på YouTube for denne siden:

Dele/Lagre