I mursteinsfabrikken har vi snakket en del om kvalitetsmålingene som gjøres på produktet: gjennomtrengningsevne, porøsitet, sprøhet og hardhet. Men hva er egentlig kvalitet? Og hva er god eller dårlig kvalitet?



Kvaliteten til et produkt bestemmes fra målinger av utvalgte egenskaper til produktet og disse sammenliknes med noen forhåndsbestemte verdier.

La oss se nærmere på hva dette betyr. Du vet sikkert at bensin selges i ulike kvaliteter, bestemt av noe som heter oktantall. Dette tallet sier noe om bensinens evne til å motstå selvantenning.

Det finnes en rekke forhåndsbestemte verdier for hva oktantallet skal være, for eksempel 95 eller 98. Når vi kjøper bensin fra pumpen som er merket med 98 oktan, forventer vi at bensinen faktisk har dette oktantallet. Dersom oktantallet i virkeligheten er mye lavere eller høyere kan vi si at bensinen ikke har den kvaliteten vi forventer.

Du drikker kanskje melk hver dag og vet at dette produktet også finnes i mange ulike kvaliteter: helmelk, lettmelk, ekstra lettmelk og skummet melk.

Kanskje lettmelk er favoritten din. Hva om du får en kartong som er merket lettmelk, men hvor innholdet er helmelk. Ville du ikke da sagt at det var dårlig lettmelk, selv om innholdet var helmelk av ypperste kvalitet?

Et annet produkt som du antakelig kjenner godt til er kjøttdeig. Dette produktet selges i mange ulike kvaliteter som har forskjellige navn: karbonadedeig, kjøttdeig, familiedeig og medisterdeig. Den viktigste forskjellen på disse produktene er innholdet av fett.

I karbonadedeig er det lite fett mens det i medisterdeig er det mye fett. Det betyr ikke at medisterdeig er kjøttdeig av dårlig kvalitet! Så lenge fettinnholdet i medisterdeigen er innenfor de grensene som er satt er kvaliteten god (i alle fall med hensyn til fettinnholdet).

Når vi sier at et produkt er av dårlig kvalitet mener vi at det ikke holder de spesifikasjonene som er satt for produktet.

Av og til er ikke nok at noen enkeltmålinger viser at produktet er innenfor spesifikasjonene. Det bør helst også være slik at kvaliteten er jevn over en større mengde av produktet.

Tenk deg at du kjøper en pakke med kjøttdeig og at det ligger en klump med rent fett i den ene enden mens resten av pakken består av rent kjøtt. Da er ikke pakken av en tilfredsstillende kvalitet, den er ikke er homogen. Hvis du ser på hele pakken under ett kan faktisk fettinnholdet være korrekt. Det holder altså ikke å bare se på fettinnholdet, vi må se på hvordan det er fordelt i kjøttdeigen også.

Melk blir homogenisert, det vil si at fettet fordeles likt overalt i melken. Dersom den ikke hadde blitt homogenisert hadde alt fettet ligget på toppen av melka.

Når en mengde av et stoff har samme egenskaper og sammensetning i hele mengden sier vi at den er homogen.

La oss tenke oss at vi produserer fire murstein. Spesifikasjonen for akkurat disse mursteinene sier at hardhet skal være på 80. De fire mursteinene har følgende verdier for hardhet:


          65
          95
          70
          90

Gjennomsnittet for de fire mursteinene blir 80, så samlet sett er de innenfor spesifikasjonen. Så produserer vi fire nye mursteiner, som har disse verdiene for hardhet:


          79
          82
          78
          81

Gjennomsnittet for disse steinene er også 80. Men samlet sett er de fire siste mursteinene mye mer homogene, og vi kan si at denne serien med mursteiner er av jevnere kvalitet.

For å beregne gjennomsnittet av en serie med tall summerer du alle verdiene og deler så på antall verdier. Er det fire tall deles summen på fire.